Iran – Landnotat om næringslivets samfunnsansvar

Overordnede forhold for utenlandsk næringsaktivitet i Iran

Iran er et land med stort potensial for næringsaktivitet og verdiskapning.  Landets befolkning på drøyt 70 millioner er gjennomsnittlig ung og i ferd med å bli godt utdannet. Infrastrukturen er relativt godt utbygd. Landet er meget rikt på olje og gass, og det er store muligheter for å bygge ut nye olje- og gassfelt samt effektivisere produksjonen på eksisterende felt. Til tross for dette potensialet er det betydelige utfordringer forbundet med å etablere næringsvirksomhet i Iran. I tillegg til vanlige bedrifts- og bransjespesifikke risikoer vil utenlandske bedrifter med aktivitet i Iran også måtte forholde seg til et internasjonalt sanksjonsregime som endrer seg over tid. Et lite gjennomsiktig politisk system bidrar dessuten til at utenlandske bedrifter står overfor en politisk risiko som ikke er ubetydelig.  Å være seg sitt samfunnsansvar bevisst i denne situasjonen er utfordrende, og dette dokumentet vil forsøke å belyse relevante problemstillinger i den sammenheng og gi henvisninger til ytterligere opplysninger som kan være av betydning.

Generelle rammebetingelser for utenlandske bedrifter

Iranske myndigheter er i utgangspunktet positive til at utenlandske selskaper etablerer seg og driver næringsvirksomhet i landet. Det er utenlandske bedrifter innen forskjellige områder som telekommunikasjon, bilindustri, finans, olje- og gassindustri, mv. Faren for nasjonalisering av utenlandske bedrifter slik det skjedde under revolusjonen skal være fjernet ved Foreign Investment Promotion and Protection Act[1] fra 2002 som beskytter mot ekspropriasjon og nasjonalisering, sikrer mulighet for eksport av hard valuta, og tillater internasjonal voldgift i tvistesaker. Denne positive lovgivningen til tross må norske bedrifter være forberedt på andre sider ved iransk økonomi og samfunnsliv som er annerledes og vanskelige. I denne sammenheng kan nevnes sentralstyring og planøkonomi, en stor og lite effektiv offentlig sektor, korrupsjon, lite stringent lovanvendelse, annerledes lovgivning og organisering av arbeidslivet, en vanskelig menneskerettighetssituasjon, konkurransevridende praksis som gir fordeler til iranske selskaper og da særlig offentlige og/eller militære stiftelser, og internasjonale sanksjoner som begrenser hvem man kan gjøre forretninger med og innenfor hvilke områder.  Disse forholdene kommenteres under.

Sanksjoner

Uklarheten rundt Irans atomprogram har ført til at både FN, USA og EU har vedtatt sanksjoner mot landet[2].  Sanksjonene omfatter blant annet atomteknologi, våpen, finansielle tjenester overfor iranske myndigheter og banker, begrensninger i eksport til og import fra Iran, mv. Norske begrensninger for handel med Iran har utspring i FNs resolusjoner[3], og det norske utenriksdepartement har med utgangspunkt i Eksportkontrolloven[4] et generelt ansvar for å utøve kontroll med eksport av lisenspliktige strategiske varer til bl.a. Iran[5].  Dette omfatter en rekke såkalte ”dual use” varer, deriblant kjemikalier, elektronikk, datamaskiner, lasere, navigasjonsinstrumenter, osv spesifisert i en egen omfattende vareliste[6].  Videre må norske selskaper være oppmerksomme på at det i henhold til Forskrift om sanksjoner mot Iran[7] er ulovlig å bistå Iran med å få tilgang til disse varene inkludert å transportere de til landet.

Selv om norsk lovgivning ikke går like langt som USA og EU i å lovforby bruk av navngitte iranske selskaper og særlig finansinstitusjoner, jfr. over, anbefales det å utvise varsomhet med hvilke iranske banker man velger å bruke da nye banker nylig har blitt navngitt.  Norske selskaper må selv vurdere i hvilken grad de vil følge EUs og USAs sanksjoner, og særlig de sistnevnte åpner for muligheten for å straffe også ikke-amerikanske selskaper som gjør forretninger med Iran.  Generelt frarådes det å gjøre forretninger med selskaper som eies av den iranske Revolusjonsgarden (IRGC).

Menneskerettigheter

Iranske myndigheter bryter menneskerettighetene på mange områder og situasjonen tas opp årlig i FNs Generalforsamling.[8] Uten å være uttømmende kan følgende brudd på menneskerettighetene nevnes: Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv. Disse forholdene er også godt dokumentert av både iranske og utenlandske grupper som for eksempel Human Rights Watch[9] og andre[10].  Brudd på menneskerettigheter i Iran er sjelden direkte relatert til utenlandsk næringsaktivitet, men bedrifter som ønsker å etablere seg i Iran må være oppmerksomme på forhold som de kan komme i kontakt med, som kvinners og minoriteters rettigheter. De tilfellene hvor menneskerettighetene relaterer seg spesifikt til arbeidslivsforhold vil bli omtalt under.

I forbindelse med ovennevnte brudd på grunnleggende menneskerettigheter utført av iranske myndigheter bør bedrifter som vurderer å etablere seg i landet vurdere hvordan næringsaktivitet i Iran vil virke inn på deres omdømmearbeid.  Bedrifter har blitt konfrontert med sin aktivitet i landet fra norsk presse og opinion, og det har tidvis fremkommet krav om å trekke seg ut av landet.

Arbeidslivsforhold

Den iranske arbeidslovgivningen[11] er generelt arbeidstakervennlig.  Det er for eksempel svært vanskelig å si opp ansatte, og arbeidstvister henvises til et spesielt arbeidsråd (council) som i de fleste tilfeller dømmer i favør av ansatte.  Til tross for denne lovgivningen er det ikke generell organisasjonsfrihet i landet[12], og i praksis er de fleste eksisterende arbeidstakerorganisasjonene under religiøs ledelse, hvis fokus ikke er på arbeidernes situasjon og rettigheter.  Kollektive lønnsforhandlinger er ikke tillatt[13].  Minstealder for arbeid er 15 år, men det finnes unntak for denne regelen.  Forholdene på en rekke arbeidsplasser er kritikkverdige, og særlig på byggeplasser forekommer det mange brudd på lovgivningen.  Her brukes mye utenlandsk arbeidskraft, og da særlig afghanere uten arbeids- og oppholdstillatelse, og arbeidsforholdene her er ofte ikke på et forsvarlig nivå.  Norske bedrifter bør være spesielt oppmerksomme på slike forhold.

Iran har ratifisert 13 ILO-konvensjoner inkludert fem av åtte kjernekonvensjoner, men står utenfor konvensjonene om organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger og en av konvensjonene om barnearbeid[14].  Iran er ansett som et lite aktivt medlem i ILO, og organisasjonens kontor i Iran ble stengt etter revolusjonen i 1979.

Korrupsjon

Iran har ratifisert United Nations Convention against Corruption (UNCAC), og dermed forpliktet seg til å implementere en rekke anti-korrupsjonstiltak innen offentlige institusjoner, lovgivningen og statens utøvelse av sine oppgaver. Til tross for dette forekommer det omfattende korrupsjon i Iran, og privilegerte familier og organisasjoner har stor innflytelse på næringslivet i landet.  Eksempelvis rangeres landet i 2008 som nummer 141 av 180 land i den årlige Corruption Perception Index utført av Transparency International[15].  Statlig inngripen i økonomien er omfattende som et resultat av statlig eierskap i olje- og gassindustrien, nasjonalisering av private selskaper under revolusjonen, og rester av planøkonomien fra 1980-tallet.  Økonomien er generelt uoversiktlig da hel- og halvstatlige såkalte veldedige stiftelser (bonyads) har store eierandeler i næringslivet.  Disse stiftelsene er i økende grad kontrollert av Revolusjonsgarden, og er fritatt for skatteplikt.  Denne organiseringen fører til sammenblanding av økonomiske og politiske interesser, og vennetjenester og bestikkelser forekommer på alle nivå i økonomien.  Et omfattende byråkrati med lave lønninger forsterker denne situasjonen.  Utenlandske bedrifter må følgelig være forberedt på utfordringer i sitt forhold til iranske myndigheter på forskjellig nivå.

Skatt

I iransk skattelovgivning er de skattemessige forholdene for utenlandske selskaper i utgangspunktet godt regulerte og oversiktlige[16].  Dette til tross så opplever både iranske og utenlandske selskaper at skattelovene ikke håndheves likt overfor alle, og som nevnt over er mange av de såkalte veldedige stiftelsene (bonyads) unntatt for skatt, og dette bidrar til at konkurranse ikke foregår på like vilkår.  For øvrig anbefales selskaper som vurderer å etablere seg i Iran å undersøke både skattemessige forhold i Iran så vel som fordeling av skatteplikt mellom Iran og Norge nøyere med rådgivere fra konsulentselskaper eller advokatfirmaer med erfaring fra forretningsaktivitet i Iran.

Miljø

Den iranske grunnloven slår fast at aktivitet som forårsaker forurensning er forbudt, og Iran har signert en rekke internasjonale konvensjoner som skal beskytte miljøet, inkludert beskyttelse av ozonlaget, transport av giftig avfall, biologisk mangfold, Kyoto-protokollen, mv[17].  Til tross for dette er det lite fokus på miljø fra iranske myndigheter, og det er ikke et eget miljødepartement i landet.  Det er store miljøproblemer knyttet til utslipp fra industri og olje- og gassvirksomheten, og den kraftige subsidieringen av energi medfører så store utslipp fra transportsektoren at Teheran i dag er ansett som en av verdens mest forurensede byer[18].  Til tross for dette er det lite fokus på miljøsaker i befolkningen da andre forhold som den politiske situasjonen, menneskerettigheter, og den dårlige økonomiske utviklingen er mer presserende.  Selskaper som vurderer å starte virksomhet i Iran bør undersøke miljøkrav nærmere med relevante iranske myndigheter og/eller andre med kunnskap om bedriftsetablering i landet.

Veiledning for bedrifter om samfunnsansvar i Iran

Det er få formelle organisasjoner og nettverk som arbeider konkret med bedrifters samfunnsansvar i Iran.  Corporate Social Responsibility Development Centre[19] er en av få organisasjoner som arbeider med slike forhold lokalt, og er for øvrig landets eneste medlem av FN Global Compact.

Vedrørende norsk virksomhet i Iran er StatoilHydro[20] det selskapet som i dag har mest erfaring i form av lengre tids engasjement i relativt stor skala, og følgelig også erfaring innen samfunnsansvar. Ambassaden anbefaler at norske bedrifter på generell basis forsøker å innhente så mye informasjon som mulig om samfunnsansvar fra andre med erfaring, og StatoilHydro vil her kunne være en mulig samarbeidspartner.

Ambassadens arbeid med næringsfremme og samfunnsansvar

De senere år har den politiske situasjonen, sanksjonsregimet mot Iran og vanskelige rammebetingelser bidratt til å redusere norsk næringslivs interesse for landet. I januar 2008 stengte INTSOK sitt kontor i Teheran som følge av manglende interesse fra norske bedrifter. På den annen side har Innovasjon Norge åpnet kontor i Dubai. Dette kontoret betjener også Iran. Ambassaden har i tillegg bidratt med orienteringer om situasjonen i Iran overfor norske næringslivsrepresentanter i Dubai. I tillegg bistår ambassaden med råd og informasjon til norske bedrifter som tar direkte kontakt.

På grunn av det begrensede nærværet av norske bedrifter i Iran er det ikke etablert noen formell møteplass for norske bedrifter. Det er bare StatoilHydro som har utsendt norsk personell og kontakten mellom ambassaden og StatoilHydros stedlige ledelse er tett. Det er også regelmessig kontakt mellom ambassaden og andre norske bedrifter med lokal bemanning i Teheran.